fredag 7. september 2012

Kunstdag

I dag har vært en dag full av kunstneriske inntrykk med fokus på monumenter og statuer. Dagen startet med studiebesøk på Nybroplan og Wallenberg torg. Første stopp var en statue av Margaretha Krook, en stor skuespiller i Stockholms teaterbransje. Statuen er laget av  Marie-Louise Ekman og står plassert der Margaretha brukte stå å røyke før forestillingene. Legger man hånden på statuens mage vil man kjenne at den er varm. Tenk om man hadde laget varme statuer av alle døde skuespillere. Da kunne det vært et sted hvor uteliggere kunne varmet seg på kalde vinterdager.


Det omstridte Wallenbergmonumentet. Noen ser det som bæsjkabler mens andre ser soldater som kjemper for å holde seg oppe fra jorden. Selv ser jeg mest benker og snegler som kryper mot havnen. Benker synes jeg passer bra, det er noe man kan hvile på, støtte seg til, kanskje som Wallenber var for de jødene han hjalp. Generelt liker jeg kunstverk som provoserer litt, som får folk til å stoppe opp og stille spørsmål. Det er slike kunstverk som kan forandre og gi nye tanker og nye perspektiv.



Raul Wallenbergs underskrift er nedfelt i marken. Hvor respektfullt er det å trake på en stor manns navn?

 Litt lengre bort på samme torg står et annet monument over samme mann. Jeg har ikke noen dype tanker om det. Men syntes det var en fin form med teksten innhugget i en kule.


 Neste stopp var en vandring i og rundt Kungliga Tekniska Högskolan. Mektige gamle bygg på et flott område. Jeg bare elsker eføy som klatrer oppåver murvegger.


Disse statuene av barn hadde kropper som så halvferdige ut og klær som var veldig realistiske. Jeg husker desverre ikke hvem kunstneren er. Det er fascinerende hvordan det går ant å lage noe som ser mykt ut av hardt materiale. Barna grep meg på en underlig måte, jeg kunne ha stått der og sett på de lennge lenge, fik klyst å ta rundt dem, klemme dem intil meg, beskytte dem, vugge dem... Utenfor vinduet var to andre barn. 


 Det var som om de sa: "jeg er våt og kald, jeg vil inn", men så får de ikke komme inn. Jeg ble litt trist inni meg. Hvorfor kan de ikke få komme inn?


Fuglehuslignende kunstverk for å beskrive hvor vi en gang kom fra:

Nesten som en by sett ovenfra, en fargerik by:


Flere harde skulpturer som ser myke ut: "Easy riders":

 Kunstverk av Franz Akkeman, matematisk fokus, tegnet med blant annet blyant på veggen. Jeg likte det!

 Til slutt et herlig inngansparti med fartsfylte streker. Guiden vår sa at denne inngangen ikke ble noe særlig brukt før den ble gjort om, men nå brukes den ofte. Folk føler linjene gir energi og fart på starten av dagen.

Det var vell verdt med et besøk på KTH. Anbefales :)

Etter skolen ble det et lite besøk på Nordin Gallery for å se Anders Krisárs siste verk. Herlig å få se hans verk i virkeligheten. Jeg har bare sett de på bilder da vi jobbet med boken hans i vår.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Dine tanker, kommentarer og konstruktiv kritikk mottas med takk :)